tirsdag 24. mars 2009

Typisk Norsk

De første ordene som faller meg inn når jeg hører spørsmålet "Hva er typisk norsk?" er:

- Geitost
- Melk
- Ola Nordmann

Bilder som symboliserer norske familier er som regel: en smilende mor og far, med to barn alle kledd i snikkers, hjemmestrikka ullgenser og ski på beina. Bak dem skimter vi horisontlinjen på toppen av et fjell med en dompapp i ei gran ved siden av dem. Alle holder fornøyde hver sin kvikk lunsj og en vaffel med syltetøy og rømme.

Turister som reiser til Norge, kommer som regel for å se på det flotte naturlandskapet, se på de norske fjordene, smake på norsk laks eller torsk eller gå turer på de store viddene langt nord i landet. Det er sikkert noen som kommer for å smake på den berømte geitosten.

Det er dårlig med globalisering av norsk mat. Vi spiser kinesisk, amerikans og indisk mat flere ganger i uken, men jeg tror det ikke er så mange som spiser de norske kjøttkakene til middag. Kanskje den norske laksen eller den norske fisken, men ikke på samme måte.

Norske forhold en fantastiske og verdifulle. Ola Nordmann er Norges "far" og Kari Nordmann er Norges "mor". Hvorfor det vet jeg ikke, men jobber med saken.

tirsdag 3. mars 2009

Vil kebabnorsken ta over morsmålet vårt?


Verden i dag blir stadig mindre og mindre, men språket vokser seg større og større. Innvandrertallet i Norge har økt de siste årene og det norske språket har fått flere nye typer "slang", for eksempel kebabnorsk. Vi har noen forskjeller på kebabnorsken. Forskjellen ligger i bakgrunnen deres, og hvilken aksent personen har. Dermed danner det seg noen forskjellige typer av den slangen. Om vi ser bort i fra at det aller fleste som snakker kebabnorsk kommer fra utlander, blir kebabnorsken påvirket av dialekter rundt omkring i landet.


Stine Cecilie Aasheim er skaperen av uttrykket "kebabnorsk" i 1995. Hun har forsket på ungdom med forskjellige morsmål, som for eksempel norsk som morsmål uten fremmedlige språk, noen var flerspråkelige som vil si at de snakket norsk men snakket et fremmedspråk hjemme, og noen har vokst opp med et annet morsmål og lærer seg norsk. Her kommer kebabnorsken inn. Disse ungdommene med fremmedspråklig bakgrunn har samlet språkene sine til slangspråket kebabnorsk. Dette bruker de som et mellomspråk, forklarer Stine Cecilie.

Selvom om det er hovedsaklig bare de ungdommene med etnisk bakgrunn som bruker kebabnorsk, har det smittet over til norsk ungdom som har vokst opp uten fremmedspråk. Dette har ført til at slangen har blitt populær hos de fleste ungdommene.
Spørsmålet jeg vil stille de som bruker dette slangspråket er:
Vil norsken dø ut?

torsdag 19. februar 2009